12 nyttige sparetips!

Ønsker du lavere strømutgifter? Her får du 12 nyttige tips til hvordan du kan spare på strømmen! 

 

1. Senk innetemperaturen til 20ºC

For hver grad du senker innetemperaturen sparer du ca. 5 prosent av energikostnadene til oppvarming. De fleste Enøk- og inneklimaeksperter mener den ideelle innetemperaturen er ca 20ºC. I rom som ikke brukes så ofte kan temperaturen gjerne være lavere.

 

2. Skift til sparedusj

Med sparedusj kan du halv-ere kostnadene til dusjing. Det kan bety en tusenlapp spart i året. Sparedusjer koster fra 100 kroner.

 

3. Reduser vanntemperaturen

Oppvarming av vann utgjør ifølge SINTEF ca 15 prosent av energikostnadene i en bolig. Senk temperaturen på varmtvannsberederen til ca 65ºC.

 

4. Monter tetningslister

Glipper i vindus- og dørkarmene kan gi store varme-tap. Du kan enkelt sjekke og utbedre selv. Kjenn langs karmene på dører og vinduer med fuktig hånd en dag det blåser ute, da finner du raskt hvor det trengs tetningslister. De får du kjøpt i jernvare og byggevarebutikker og er selvklebende.

 

5. Luft med gjennomtrekk

Om du må lufte, så sørg for at det er gjennomtrekk. Det er mest effektivt fordi luften skiftes raskere enn om du bare har ett vindu åpent.

 

6. Bruk LED-pærer

Sammenlignet med LED-pæren (2 W) bruker spare-pæren (11 W) 5 ganger mer, halogenpæren (28 W) 14 ganger mer og glødepæren (40 W) 20 ganger mer strøm. Med mange lamper sparer du tusenlapper på å skifte til LED-pærer.

 

7. Installer varmepumpe

Varmepumper gir 2-3 ganger så mye energi ut i form av varme som man putter inn i form av strøm. Det betyr at en varmepumpe kutter strømforbruket til oppvarming dramatisk, med de fordelene det har for lommeboken og klimaet. Den vanligste typen varmepumpe er luft-til-luft, som henter varme fra uteluften og avgir det til inneluften. Andre vanlige typer er luft-til-vann og vann-til-vann. Luft-til-luft varmepumper renser også luften ved at de filtrerer vekk partikler i innelufta. Derfor har mange astmatikere og allergikere god nytte av en varmepumpe. Det finnes mange ulike varmepumper og leverandører. Orienter deg godt om hvilken effekt systemet har, hvordan de håndterer norsk klima osv. På enova.no finner du en kjøpsveileder som gir god hjelp til riktig investering.

 

8. Oppvarming; Installer styringssystem

Oppvarming utgjør ifølge SINTEF 64 prosent av det totale energiforbruket i en bolig. Det er med andre ord her tiltakene har størst effekt på lommeboken og miljøet. Med et styringssystem kan du bruke elektrisiteten der du trenger den når du trenger den. Det finnes enkle og billige, og mer avanserte og kostbare styringssystemer. Med termostatstyring kan du holde romtemperaturen relativt konstant. Med nattsenking justeres temperaturen ned når det passer deg. Et tidsur kan du få til under hundrelappen, og det kan gi deg besparelser på det mangedobbelte. Monterer du en termostat i tillegg til tidsur, kan du redusere romoppvarmingskostnadene med ca 8-10 prosent for natt og 15-20 prosent for dag, ifølge Enova. Et sentralt styringssystem er enda bedre, men en større investering. Enova gir 20 prosent investeringsstøtte (maksimalt 4000 kroner) til styringssystemer. Vurder kostnader opp mot brukervennlighet og miljøeffekt. Selv de mer avanserte og fleksible systemene ”avskrives” relativt raskt. Da blir det ren sparing de neste årene. Miljøet spares fra første dag.

 

9. Belysning; Installer styringssystem
Belysning utgjør ifølge SINTEF 6 prosent av energikostnadene i en bolig. Ifølge Enova er det mulig å effektivisere bruken av lys slik at forbruket halveres. En bolig på 120 kvm bruker i dag vanligvis ca 2.500 kWh til belysning. Ifølge Nord Pool kostet 1 kWh 88 øre i snitt, inkludert nettleie og avgifter i perioden 2010-2012. Det finnes en rekke systemer som kan styre belysningen via fjernkontroll, pc eller tidsur, dagslysfølere og bevegelsessensorer. Lysdimmere bidrar til redusert strømforbruk og lengre levetid på pærene. Investering i styringssystem blir mindre om dette gjøres i forbindelse med annen oppgradering av belysning og elektrisk anlegg.

 

10. Etterisoler vegger og tak


Hvis huset ikke holder godt på innetemperaturen, bør det isoleres. Da hjelper det lite med termostater og nattsenking. Med en termograf kan en fotografere varmestrålene og se nøyaktig hvor det trekker mest, og dermed hvor det bør isoleres. En enklere metode er å sjekke med fuktig hånd når det blåser utendørs. Det viktigste er som regel å få etterisolert loftet og tettet sprekker i isolasjonen rundt vindus- og dørkarmer. Å etterisolere loftet er et forholdsvis enkelt, effektivt og billig tiltak som du sparer inn på få år. Å øke tykkelsen på isolasjonen i vegger, gulv og tak er det lettest å gjøre noe med når du bygger nytt eller bygger om. Men det går også an å blåse inn ekstra isolasjon i tak, vegger og gulv som allerede står der.

 

11. Skift vinduer

Vinduer utgjør i snitt 40 prosent av varmetapet i en bolig, selv om de normalt kun dekker 5-10 prosent av ytterflaten. Vinduets U-verdi angir varmeisoleringen. I 1987 ble kravet i byggeforskriften til U-verdi redusert til 2,4. I dag anbefaler Enova en U-verdi på under 1. Hvis vinduene er dårlige og trekkfulle vil utskifting gjøre mye for miljøet både inne og ute, men er ikke alltid like økonomisk lønnsomt. Investeringen må vurderes mot miljøhensynet og de nye vinduenes levetid som normalt er 20-30 år. Har du gamle vinduer kan det være lønnsomt å restaurere vinduet, bruke tetningslister, samt skifte det innerste glasset. Det kan ifølge fagfolk gi tilnærmet samme U-verdi som å skifte hele vinduet, og vil være mer lønnsomt. 100 år gamle vinduer er laget av trematerialer som etter renovering vil ha en levetid på ytterligere 100 år.

 

12. Kjøp energieffektive hvitevarer og elektronikk

Hvitevarer og elektronikk utgjør ifølge SINTEF 10 prosent av strømforbruket i en vanlig husholdning. Det er store forskjeller på strømforbruket, så vær bevisst på dette når du kjøper nytt.